Bokomtale

BAK FASADEN


Kaninbyen er ein roman skriven av Arild Rein som blei utgitt i 2004 av Det Norske Samlaget. Boka er av sjangeren kriminalroman og handlinga utspelar seg frå underverda i Stavanger. Kaninbyen blei nominert i prosjektet “Heile byen les” og gjekk av med ein overlegen siger. Forfattaren Arild Rein er født i Stavanger i 1960. Forfattaren blei kåra til “Stavanger Europeiske kulturbys forfattar 2008” med akkurat denne boka, eit portrett av hans heimby frå 1970-åra og fram til 2004. Boka er skrivi på nynorsk og er den siste boka i Stavanger – trilogien hans.

Boka handlar om politimannen Jonny Roxmann som mista jobben sin etter å ha havna på skråplanet. Han veks opp som einebarn og mista faren i ein alder av 25år.
Mora fann seg fort ein annan mann som var velståande. Jonny arva ein leilegheit og ei kolonihytte i Eiganes kolonihage. Leilegheita leigde han ut, til dei som betalte han best. Dette viste seg seinare å vere ei prostitusjonsverksamd. Da dette blei avsløra, mista han arbeidet og blei dermed utan inntekt. Han bor heile året i kolonihytta si, noe som er ulovleg.
For å tene pengar, kjøper han ei potetvogn som han skal bruke på Gladmatfestivalen. Bacon til potetane må han stele. Han forsikrar vogna og når Gladmaten er over, tipper han den i sjøen og håpar å få utbetalt forsikringspengane.

På ein utestad møter han ei asiatisk jente som heiter Kim. Han får eit godt auge til ho. Dessverre synar det seg at Kim også driv med kriminelle handlingar og har fleire skjulte sider. Ho er eigentleg gift, og driv med menneskesmugling.

Eg synast det var veldig spesielt at akkurat denne boka blei valt ut til å bli lese i 2008.
Ein av grunnane til dette er nok fordi handlinga forgår i Stavanger, noko som med ein gong gjør boka meir interessant. Vi kjenner oss igjen i stader som blir karakterisert, plassar som blir besøkt og ikkje minst kjenner vi oss igjen i Gladmatfestivalen. Noko vi ikkje kjenner oss igjen i derimot, er nok det livet som blir leve under overflata, det skjulte kriminallivet.
Boka handlar også om Stavangerfolka, som etter Jonnys meiningar er ein gjeng velhaldne, forvirra tullingar. Innbyggarane blir sett på i eit anna perspektiv enn korleis vi kanskje ser dei, noko eg trur er ein del av boka si bodskap og formidling.  Vi må opne augo både for det gode og for det vonde.

Gjennom heile boka er det mykje banning, noko fleire lesare reagerer på. Dette er språkbruk som etter mi meining er forstyrrande.
All banninga er etter mi forståing kanskje ein protest mot alt det religiøse som tidlegare har prega byen. Bannskap er først og fremst ikkje så vanleg i det Stavangerske språk, byen blir jo tross alt sett på som ein bedehus-by. Vanlegvis synes eg det er greitt med banning i bøker, og legger ikkje spesielt mykje merke til det. I denne boka derimot, tenkjer eg meir på det overdrivne språket enn på å konsentrere meg om sjølve handlinga.  Men med eit anna syn er det kanskje nødvendig for at vi skal kunne forstå kor full Jonny er av aggressivitet og hat, og at han absolutt ikkje er prega av bedehusbyen. Om hatet hans mot Stavanger by er av personlege årsakar, eller bare av aggressivitet er eg ikkje sikker på. 

Eg trur meininga med boka er å vise fram Stavanger frå kjeltringen sin ståstad. Dei fleste trur nok at Stavanger er ein vellykka by, med suksessfulle folk og oljefryd. Kriminelle handlingar som steling, prostitusjonsverksemd, narkotikabruk og menneskehandel førekjem, sjølv om vi kanskje ikkje er like bevisst over det som forfattaren vil vi skal vere.  Det er nettopp dei mørke sidene i Kaninbyen som gjer boka så deprimerande. Noko forfattaren truleg prøver å få fram, er at Stavanger- folket er altfor oppteken av status og materielle ting. Me vil jo helst bare vise fram olja og velstanden, så det er kanskje bra at dei andre sidene også kjem fram

Kvifor Arild Rein kalla  boka “Kaninbyen” kan ha fleire årsakar.
Han samanliknar først og fremst kolonihagen han bur i med eit kaninhus. Kva eg tenkjar om dette, er at han her viser korleis Stavanger by har denne litle sideverda, som kanskje er litt åtskilt frå resten. Ein annan teori på kvifor namnet blei som det er, er at han titt snakkar om at folk ynglar som kaninar. Det er tydeleg at han er imot all velstand, og med olja vart det ein kraftig vekst av innbyggartalet i byen. Folk har mykje pengar og dei har råd til å ha mange barn. Likevel trur han at folk knuller for at dei kjedar seg. Folk virkar etter hans meining overfladiske og ufølsame i denne byen.

Vi kan også sjå tilbake på Stavangers historikk, og sjå at kaninar også før er blitt omtalt. Byens store forfattar Alexander Kjelland omtaler sine fiendar som kaninar i boka Sankt Hans Fest. Hovudpersonen vår har stort sett bare fiendar i denne byen, så han har kanskje tittelen derifrå.

Det eg syntes er mest positivt med å lese denne boka, er at eg får sjå ein annan kvardag frå min eigen by. Eg har hittil berre hatt positive røynsler for Stavanger, men får igjennom denne boka sjå noko av det negative som finnes i byen. Boka har eigentleg ikkje ei god handling, men me må sjå forskjell på den skjulte handlinga og den fortalde handlinga, og lese boka i to plan. Gjør ein ikkje det, får ein verkeleg ikkje mykje ut av boka. Du blir ikkje dratt med i fortellinga, og får ikkje eit spesielt ønske om at boka varer evig.
Me følgjer kvardagen til Jonny, som ikkje er spesielt interessant, men me får likevel et sterkt inntrykk av korleis ein kriminell kommer seg igjennom dagen. Bodskapen i boka må nok vere det å slutte å leve med ein uekte fasade, og heller leve livet som det eigentleg er. Temaet er ganske likt bodskapen, og er det å kunne sjå ein by frå forskjellige sider, og slutte å leve med ein falsk fasade.  

Eg ville eigentleg ikkje anbefalt denne boka til nokon, med mindre eg ville vist nokon korleis ein by kan sees på med forskjellige auge. Boka var likevel interessant, og eg er glad eg fikk lese ho.  



Kjelder

Arild Rein.  (2004) Kaninbyen. Det Norske Samlaget

Rapport

Vi fikk beskjed om å skrive et innlegg om hva vi har gjort de siste 3 ukene og reflektere over hva vi har lært og hva vi synes om perioden.

I denne perioden har vi arbeidet med forskjellige oppgaver innen personlige tekster. For å kunne gjøre dette, måtte vi først få informasjon om hva en personlig tekst er. Det var altså dette periodens første time gikk ut på, samt å opprette vår egen blogg.
Hva som skulle publiseres på denne bloggen, fikk vi en oversikt over allerede den første uken, vi visste altså hvilke oppgaver som var i vente. Det vi startet med i denne timen, var å skrive en velkomsthilsen og "om meg".

Senere den første uken, altså uke 13, fikk vi besøk av en av våre bibliotekarer. Hun gidde oss en innføring i opphavsrett til lyd og bilder. Dette mener jeg var veldig viktig, med tanke på hvor lite vi visste om disse tingene. Flere ungdommer har antageligvis brutt flere regler innen denne opphavsretten uten å selv vite det.
Vi fikk også i lekse å skrive og publisere et innlegg om "Digital kompetanse", som også var ganske interessant.

I uke 14 fikk vi besøk av en fribyforfatter fra Syria, som delte en forferdelig historie om hans fortid. Historien hans var utrolig gripende, selv om jeg ikke alltid forsto hva han sa. Senere i uken fikk vi en ganske interessant oppgave, som ble gjennomgått nøye av læreren. Vi skulle skrive en CV og en søknad som om vi var 15 år frem i tid! Dette var interessant fordi man kan få en liten pekepinn om hvordan man vil at livet vårt skal utvikle seg. Man kan se hvor mange muligheter man har, og hva man synes er mest interessant. Noen skrev dette ettersom hva deres fremtidige plan faktisk var, mens andre fantaserte mer, og endte opp som konge i et slott på Hawaii. Dette publiserte vi ikke på bloggen, men leverte inn på itslearning.

Uken eter, altså uke 15 lærte vi om mikronoveller, og skulle etterpå lage en eller flere selv. Disse skulle publiseres på bloggen, og ble deretter gjennomgått høyt av læreren. Jeg fikk laget 3 mikronoveller, og synes dette var veldig kjekt. For å understreke meningen i disse, måtte vi også ha med et passende bilde - og kilder til dette så klart.
I samme uke gikk vi også gjennom rapport og referat, som vi skulle lage et innlegg om til etter påske. Vi lærte også å skrive i "google docks", da alle gruppene skrev sammen med hverandre. Dette kommer vi nok til å få en del bruk for videre.

Jeg synes perioden har vært veldig lærerik og interessant! Jeg synes vi har lært mye på forholdsvis kort tid, og  likte godt å publisere lekser på bloggen. Jeg likte spesielt godt å lage mikronoveller, og ble overasket over hvor mye mening så få ord kunne inneholde.
At vi fikk en gjennomgang i hvordan opphavsrett fungerer tror jeg var veldig viktig, flere i klassen, meg blant annet, hadde ingen peiling på hvor strengt dette var.
Håper vi kan jobbe mer med denne bloggen, det var en kjekk periode!

Mikronoveller

"Beltet ble glemt. Gutten ble husket"

"Etter en oppoverbakke kommer en nedoverbakke"

"Bak enhver sky, skjules en sol"

Digital kompetanse

Digital kompetanse kan defineres som ferdigheter, holdninger, kunnskap og ikke minst kreativitet vi trenger for å daglig kunne ta digitale medier i bruk. For å kunne mestre kunnskapssamfunnet trenger vi en slik kompetanse, noe som innebærer en viss kunnskap angående bruk av daglige, relevante, digitale hjelpemidler. Den gir en sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter, som å regne, skrive og å lese.
I hvor stor grad en mestrer medieteknologi som internett, mobil eller data sier noe om hvor høy dyktigheten din innen digital kompetanse er.                  

Digital kompetanse er absolutt blitt veldig viktig i sammenheng med skole, den kan i høy grad gjøre lærestoffet mer interessant og kreativt! Å undervise med digitale medier gir fort en betydelig større underholdningsverdi, både for lærer og elev.
I dagens samfunn er det oftest de unge som oppdaterer seg mest, og kan derfor mest om emne. Dette er nok av den grunn at vi er vokst opp i en teknologisk verden, i motsetning til den eldre generasjon. Gang på gang trenger de hjelp til de enkleste teknologiske hjelpemidler, noe som for dem er umulig å forstå seg på. Det finnes heldigvis et håp for noen av dem, med tanke på at flere av dagens ungdom har starter kurs om akkurat slike hjelpemidler.

Min digitale kompetanse vil jeg si er delvis god. Jeg har gode nok kunnskaper, ferdigheter og kreativitet innen emnet til å kunne bruke digitale midler på et forholdsvis høyt nivå.
Jeg bruker digitale medier daglig, og mener selv at skole, venner og egen utforskning har gitt meg den kompetansen jeg har. Dette er nok det eneste området hvor jeg foretrekker min egen hjelp fremfor foreldrene mine sin.

Å sette meg inn i nye digitale hjelpemidler går også fint, og et eksempel her er de utrolig avanserte "Texas-kalkulatorene", som etter hva jeg har lagt merke til har et dobbelt sett med 100 taster.
Noe vi unge bør være forsiktig med, er publisering. Jeg visste lite om dette før vi fikk en av våre bibliotekarer til å holde en lang presentasjon om temaet. Jeg er nå mye mer obs på hva jeg publiserer på nettet, og ikke minst hva andre publiserer om meg. Sammenliknet med andre ungdommer på min alder, vil jeg si jeg ligger nokså gjennomsnittlig an. Jeg ser verken på meg selv som et datageni eller en amatør. Jeg vil dermed si at min digitale kompetanse er ganske god!





Image: Computer repair
http://www.flickr.com/photos/44351672@N04/4529649945/in/photostream/

Velkommen kjære lesere!

Hei!


I sammenheng med norskfaget skulle vi lage en blogg, som da er et av de digitale verktøyene vi skal bruke for å utvikle vår digitale kompetanse. I et av kompetansemålene i læreplanen står det at elevene skal bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster. Så .. here I am :-)

Bloggen skal også brukes til egen refleksjon, tjohei.